Utenfor boksen
(Utvalgte deler fra Kap. 4 i 'Undeniable' av Douglas Axe, Harper One)
Rett før år 2000-tallet jobbet forfatteren (Douglas Axe) ved Centre for Protein Engineering (CPE), ved et forsknings-senter i Cambridge. Mens han arbeidet på en artikkel som ble publisert i JMB (Journal of Molecular Biology), så forsøkte en kollega av ham (Myriam Altamirano) å restrukturere et naturlig enzym, i den hensikt å la det utføre funksjonen til ett annet enzym. For å utføre dette, benyttet hun en hybrid framgangsmåte som var vanlig den gang. Denne metoden kombinerte aspekter av design med aspekter av evolusjonsteori. I alle slike prosesser var idéen først å gjøre informerte gjetninger, når det gjaldt hvilke deler av enzymet som skulle endres og hvordan. Etter å ha implementert disse endringene, så benyttet en standard laboratorieversjon av evolusjonsteori (mutere - selektere- repetere) for å velge bort mindre problemer. Selv om denne fremgangsmåten kunne fungere i teorien, så er begrensningene blitt stadig klarere siden den gang. Elleve år senere, kom noen innflytelsesrike forskningsledere innen feltet med følgende utsagn: "anstrengelsene til dags dato med å skape nye katalysatorer, har primært demonstrert at vi blir gode til å lage dårlige enzymer. Å lage gode enzymer, vil kreve et helt nytt innsiktsnivå, eller helt nye metodologier." (1)
Bilde 1. Tema for kapitlet
Kjernen av problemet med denne metoden, er at det evolusjonære steget til slutt fullfører så lite, at suksess nesten utelukkende beror på evnen til å gjøre de riktige gjetninger i første omgang. Men selvsagt, om vi visste hvordan vi skulle gjøre det, så ville det evolusjonære steget i det store og hele være overflødig. Med andre ord synes evolusjon å være en dårlig erstatter for kunnskap. Om vår design-intuisjon viser seg sannferdig, så er ingenting en fullgod erstatning for kunnskap. Meget gode informerte gjetninger, er imidlertid ekvivalent med kunnskap, og i dette tilfellet virket det som Myriams gjetninger virket gode. Hun fant at hennes evolverte engineerte enzym, virket så godt som det naturlige enzymet det skulle imitere { denne oppfatningen ble senere reversert-oversetters merknad.} Myriams artikkel gikk gjennom kontrollinstansen (peer review), og ble publisert i Nature, febr. 2000 (2).
Dette førte til at studenter begynte å arbeide under hennes ledelse, i prosjekter som utvidet hennes metode til andre enzymer. Men tekniske problemer begynte å vise seg, og like før dette ble klart, befant gruppen seg uten en leder. På den tiden holdt Douglas Axe på med protein-eksperimenter. Men i motsetning til teamet til Myriam som var sydende opptatt av at evolusjon kunne utføre mirakler, så hadde Axe kommet til motsatt konklusjon. Da han ble spurt om å overta gruppa etter henne, avviste han dette indirekte -uten å måtte forklare grunnen.
Vitenskap med ambisjon
Axe hadde fortsatt med forsiktighet i lang tid. Fra starten hadde han vært en stille kritiker av materialisme, som i denne sammenheng står for det livssyn som holder for at 'alt som er virkelig, består av materie'. Han hadde bare bekjent sitt syn for nære venner, og på oppslagstavla på studentrommet. Der sto, blant mange ordtak: "Det er intuitivt åpenbart for meg at en ren samling av atomer, ikke kan oppnå bevissthet. De kan aldri bli bevisst sin egen eksistens." I et annet deduserte han ut fra menneskets frie vilje, at 'mennesker ikke {bare-oversetters merknad} er materielle ting', og "derfor utviklet ikke mennesket seg fra noe fysisk."
På lang sikt hadde han imidlertid en annen plan: å fortsette å tenke og arbeide forsiktig, i håp om å kunne festne sine tidlige design-intuisjoner, og evt. vinne anledning til å kommunisere dem offentlig. Om og når den tiden kom, var han sikker på at vitenskap var det beste podium han kunne snakke ut i fra. På den tiden ble ikke hans utopiske syn på vitenskap motsagt av noe han så. Han kjente riktignok til at folks syn hadde sine slagsider (bias), og hadde sett holdninger av fordommer hos ateistiske vitenskapsfolk. Men det vitenskapelige argument til forsvar for design, virket ennå ufullstendig på ham, og ettersom han mente ett fullstendig argument kunne formes, var han trygg på at det ville bli vidt akseptert.
Bilde 2. En kan observere en viss strukturlikhet
Om du lurer på om det er legitimt for vitenskapsfolk å håpe på ett spesielt resultat, når de setter sine mål, så kan Axe fastslå at det er det. Vitenskapsfolk gjør det hele tiden. Ett velkjent eks. er søking etter utenomjordisk intelligens (SETI-forskning). SETI involverer arbeidet til mange vitenskapsfolk, som håper at deres leting en dag vil vise seg suksessfylt. De har ikke noe bevis for det, men vitenskap starter aldri med bevis. I likhet med mange andre givende foretagende, starter vitenskap med ambisjon. Det samme kunne sies om vitenskapsfolk, som setter seg fore å finne behandling for ulike sykdommer. Det er ikke noe bevis for at disse lenge ettersøkte behandlingene vil bli funnet, men målet og ambisjonen er der. Og vitenskapelig bevis kommer aldri uten disse nøkkel-ingrediensene.
Sitat: "Skade i forhold til vitenskap, kommer ikke fra folk som håper å finne ett bestemt resultat, men fra folk som forsøker å undertrykke resultat som går i mot deres håp." Om vi betrakter hvem som har makt til å undertrykke ikke-velkomne resultater, ser vi med en gang at det synet som mest sannsynlig er i stand til det, er majoritets-synet til det vitenskapelige samfunnet.
En perfekt storm
Like etter at Axe hadde avvist tilbudet om å ta over ledelsen av en forskningsgruppe, så var det en diskusjon i kafeteriaen der han jobbet (LMB), om et mulig problem med resultatene rapportert i artikkelen i Nature to år tidligere (omtalte artikkel av Myriam Altamirano). En akademisk student hadde søkt gjennom de lagrede rørbeholderne i fryseren etter Myriam, og hadde funnet at etikettene på visse kritiske rør ikke matchet med innholdet. Og mest kritisk: det restrukturerte enzymet, som hadde fått så mye oppmerksomhet, virket ikke å fungere. Det ga en motløs stemning i gruppa, der flere studenter som søkte en akademisk grad, hadde tilbragt mer enn ett år på prosjekter, som var forutsagt av en feil. En nøyere undersøkelse av rørbeholderen viste at grunnen til at enzymet ble funnet å oppføre seg som det 
naturlige enzymet, var at det var det naturlige enzymet. Ved ett kryss-forurensings uhell, ble noen få celler fra det naturlige enzymet, mikset med celler som ikke kunne gro. Det innebar at hennes positive resultat, var et falskt sådan. En kort tilbakekallings-notis dukket snart opp i Nature, som ikke etterlot noen tvil om status til artikkelen publisert i 2000: "Vi konkluderer at resultatet ikke er gyldig."
Samtidig begynte Intelligent Design (ID) å bli omtalt i engelsk presse. Axe hadde mottatt midler fra hovedbidragsyteren til ID (Discovery instituttet). Nå begynte den fiendtlige holdningen i media, overfor dette instituttet, å ha en effekt på Axe sin sjef. En morgen ble han utsatt for nærgående spørsmål fra sjefen om 'hvem designeren var'. På den tiden var det det 'topp-spørsmålet' for motstandere av ID. ID-tilhengere ble beskyldt for å være blyge ved å unngå G-ordet, for at ID kunne undervises i offentlige skoler {i USA-oversetters merknad}.
Bilde 3. 'Disiplene' følger ikke mesterens ideal
Hvordan spore falsk ID
ID og kreasjonisme har skilt seg fundamentalt i metoder og start-forutsetninger. Kreasjonisme starter med en overgivelse til en spesiell forståelse av den Bibelske teksten i 1.Mos.1, og forsøker å forene vitenskapelige data med den forståelsen. ID starter med en overgivelse til grunnleggende prinsipper i vitenskap, og viser så hvordan disse prinsippene til sist tvinger oss til å tilegne livet til en som har designet det med hensikt. Grunnen til at ID-folk går fram i den rekkefølgen, er at tankehoppet fra 'Intelligent Designer' til Gud, krever noe utover essensielle prinsipper i vitenskapen. Forvirring omkring ID, stammer fra hva disse essensielle prinsippene innebærer. ID tar et minimalistisk syn: Om vitenskap er anvendelse av fornuft og observasjon for å oppdage objektive sannheter om den fysiske verden, så krever det å utføre vitenskap, bare noen få ikke-kontroversielle forutsetninger: i) Vi må akseptere at det finnes en objektiv virkelighet. ii) Så må vi erkjenne at noen av disse sannheter er knyttet til den fysiske verden, og iii) at noen av dem som gjør det, kan bli oppdaget gjennom vitenskapelig observasjon og fornuftserfaring. {Disse samme forutsetninger, kan imidlertid ikke bevises, og det gjør at scientisme, som innebærer det syn at vitenskap er eneste tillitsverdige kilde for sannhet, heller ikke kan bevises -og dermed blir scientisme stående som et livssyn -oversetters merknad.}
Bilde 4. Vitenskapens begrensninger
Å legge noe til disse grunnleggende forutsetninger (aksiomene), forårsaker to alvorlige problemer. 1) Den resulterende, påskjønnede definisjonen av vitenskap, ekskluderer noe som ikke skulle ekskluderes (alt arbeid som knytter til det essensielle sett av forutsetninger, uten å være knyttet til det bearbeidede vitenskapssynet.) F.eks. om en gruppe folk insisterer på at vitenskap ikke kan drives skikkelig uten å akseptere at liv eksisterer på andre planeter, så vil den gruppen nekte å betrakte noe arbeid som kommer fra motsatt perspektiv, selv om det arbeidet kan være fullkommen legitim vitenskap. {Noe av samme problemstilling foreligger i forhold til det å 'kun akseptere naturlige årsaker -oversetters merknad.}Verre er at utvidede forutsetninger kan føre til risikoen å presse vitenskapsfolk til feil svar, ved å kategorisere de rette svar som 'uvitenskapelige'. Dette er en reell problemstilling i forhold til scientisme. Årsaken til at denne versjonen holder vitenskap som eneste gyldige grunnlag for sannhet, er at den knytter seg materialisme (ett livssyn). Senere skal vi se at design-intuisjonen vi nevnte, skal vise seg å kunne lede til god vitenskap, mens scientisme er dårlig filosofi.
Senere foreslo Axe at man skulle undersøke hvorfor det tilvirkede enzymet ikke fungerte, men møtt liten forståelse -selv om det kunne ha 'reddet prosjektet'. I stedet var det en intern varsler som etter hvert fikk presset lederen av CPE til å gi Axe avskjed, Dette ble bekreftet år senere, av en artikkel i New Scientist med den insinuerende tittelen 'The God lab' -avskjedigelsen hang sammen med Axes tilknytning til ID-bevegelsen. Saken ble trukket ut av proporsjoner. Det som Douglas Axe hadde sagt offentlig, var at begrensninger på funksjonsevne ut fra aminosyrenes rekkefølge er uventet høye, og dette reiser noen viktige spørsmål som trenger å granskes videre, noe jeg håper å kunne. (3)
Mediastormen avtok imidlertid snart, og til slutt var Axe i stand til å fullføre prosjektet. Det ble akseptert for publikasjon i JMB (aug. 2004). Imidlertid fortsatte spenningen, også etter stormen, og har vedvart til denne dag. Det synet som nå er akseptert, er at "troende vitenskapsmenn som utfordrer Darwin i virkeligheten fremmer religion, selv om deres utfordring har et vitenskapelig uttrykk". I følge Axe er ikke det virkelige problemet at folk har agendaer (som de alltid har -i følge ham). Problemet er heller institusjonaliseringen av agendaer. Så snart et omforent syn på annerledes tenkende blir standardisert, blir aktiv undertrykkelse av dissentere uungåelig, med forutsigbare konsekvenser. Alt som motsier den institusjonaliserte agendaen, får merkelappen 'anti-vitenskap' {evt. pseudo-vitenskap -oversetters merknad}. Frykt for den merkelappen fremkaller etterlevelse og lydighet blant de fryktsomme.
Bilde 5. Bakgrunn påvirker hvem vi er.
Men det er noe større enn vitenskap som står på spill her. La oss gå tilbake til det store spørsmålet vi reiste innledningsvis: Hva eller hvem skylder vi vår eksistens? Om vi gir etter for ensrettingen i mesteparten av media, så går det ikke bare ut over fair-play, men fører til en systematisk svekkelse av menneskeverdet. Om unge mennesker som innvendig vet at de er håndverket til en "Gud-lik designer", stadig indoktrineres med beskjed om at de i stedet er kosmiske uhell, tilfeldige biprodukt av naturlig seleksjon {-så får det klart betydning for "hvem vi tror at vi er" -oversetters merknad.} Et eks. på undervisning som er lovlig, er når professorer autoritært påstår at: "Dess mer vi kjenner til evolusjon, dess mer uunngåelig er konklusjonen at levende vesener, inkludert mennesker, er produkt av en naturlig, totalt amoralsk prosess, uten noen indikasjon på en god, kontrollerende skaper."(4) Agendaen her synes å være å behandle menneskelig oppførsel, som bare et annet eks. på dyrs oppførsel, som han tror kan forklares ultimat ved evolusjon. {Hvor livssyns-nøytral en slik undervisning er, er en annen sak -oversetters merknad.}
Det trengs noen til å stå fram her, og vi har all grunn til å tenke at de vil ha sin iøynefallende rolle i hver generasjon. Når alt kommer til alt, er det å få varsler mot seg, en liten pris å betale for privilegiet til å forsvare eksistensen av moralske sannheter.
Referanser:
1. E.M. Brustad og F.H. Arnold, "Optimizing non-natural Protein Function with Directed Evolution", Current Opinion in Chemical Biology 15 (2011): 201-210
2. M. Altamarino et al. "Directed Evolution of New Catalytic Activity Using the a/B-Barrel Scaffold," Nature 403 (2000): 617-622
3. Personlig e-post fra Douglas Axe til Bryn Nelson, Tuesday, 5. Mars, 2002
4. David P. Barash, "God, Darwin and my College Biology class," New York Times, Sept. 27, 2014.
Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund